Utenlandspraksis i Bolivia og Mongolia

Skjermbilde 2018-01-25 kl. 15.24.41

Hvert år når våren nærmer seg, er det alltid litt ekstra forventning i luften på Fjellheim. Snart skjer det som for mange er bibelskoleårets høydepunkt – nemlig utenlandspraksis. Om bare en liten uke bærer det mot Bolivia for dem som har valgt det, og tre uker senere drar en gjeng til Mongolia. Her skal elevene få møte misjonsarbeid, få en smak av fremmed kultur og være med på mye utenom det vanlige. Ikke rart at reisefeberen stiger for hver dag som går!

Hanna Bø og Arne Christian Valland er to av elevene som snart er klare for avgang. Hanna skal til Bolivia, og valgte denne turen blant annet fordi hun kjenner mange som har vært der, og som anbefaler det. Før hun bestemte seg for å gå på Fjellheim, vurderte hun å bli ettåring i Peru. Da stillingen ikke ble utlyst falt valget på Fjellheim, og dermed fikk hun muligheten til å oppleve litt av Sør-Amerika likevel. Jeg spør henne hva hun gleder seg mest til, og det er forståelig nok vanskelig å velge. «Jeg gleder meg til å oppleve en ny kultur, jeg gleder meg til sol og varme, møter med folk, turistopplevelser og å få se landet. Og så gleder jeg meg til å bli utfordret, for det tror jeg at jeg vil bli,» sier hun. «Det er en helt ny måte å komme i kontakt med mennesker på, og jeg skal være med å vitne – på spansk.» Videre forteller hun at det trolig også blir utfordrende å komme hjem igjen etter alle inntrykkene. «Vi vil nok se og oppleve mye som utfordrer oss, og får oss til å tenke over hvor godt vi har det her i Norge.» Hun håper at dette vil være en reise som forandrer, og håper å bli enda mer glad i misjon gjennom å lære om det på nært hold.

Når jeg spør Arne Christian om hvorfor han ville dra til Mongolia, forteller han at han har en tante og en onkel som har vært misjonærer der, men at han aldri har vært der selv. «At det skulle bli Mongolia var jeg egentlig ganske bestemt på allerede før jeg begynte på Fjellheim, og i løpet av året har jeg blitt mer og mer sikker på valget,» forteller han. Han er fascinert av Østen, og gleder seg til å oppleve den eksotiske kulturen. Kanskje aller mest gleder han seg til å få komme tett på misjonsarbeidet. Jeg spør hva han håper å sitte igjen med etter turen. «Det er litt vanskelig å svare på, ettersom det er umulig å vite akkurat hva man kan forvente, men jeg håper å sitte igjen med gode opplevelser sammen med gruppen og fine opplevelser i møte med folk og kultur.»

Det er helt sant som Arne Christian sier, at man aldri kan vite på forhånd nøyaktig hva man kan forvente. Det er kanskje noe av spenningen ved en slik reise, og ofte kan virkeligheten overgå forestillingene. Vi håper det blir noe de kan bekrefte i ettertid, og nå gjenstår det bare å ønske dem god tur!

  • januar 25, 2018

LEAVE A COMMENT TO THIS POST

Name (Required)

Email (Required)

Website

Your Comment (Required)