Mongolia og Kina 2018

MK75

Elevene er nå tilbake fra årets utenlandspraksis. Daniel Garvik forteller oss om turen til Mongolia og Kina.

 

Kan du fortelle oss litt om turen?

Vi hadde en aldeles eventyrlig tur til Det fjerne Østen, nærmere bestemt Mongolia og Kina. 20. februar satte vi, 7 elever og 2 ansatte, kursen mot Asia, og nærmere 4 uker senere var vi tilbake på norsk jord. 2,5 uker ble tilbrakt hos mongolene, mens vi nøyde oss med en drøy uke i verdens mest folkerike land.

Reisen bort var langdryg, ettersom vi måtte ha en overnatting i Istanbul. Men hva gjør vel det når Turkish Airlines slår på stortromma og tilbyr oss gratis sightseeing og mat i en av Tyrkias perler. Når en i tillegg får krysset av et nytt land på lista si, i alle fall for undertegnede, er det vinn-vinn.

De første dagene i Mongolia oppholdt vi oss i hovedstaden, Ulaanbaatar. Dette var noen riktig fine dager, men en skal ikke legge skjul på at særlig den første dagen var noe tåkete. Noen som sa jetlag? Men kaffe kurerer som kjent gruff og var en kjærkommen venn. Lite slår dog kuldesjokket på vei ut av Djengis Khan-flyplassen i UB om morgenen lokal tid (midt på natta i Norge) etter å ha sovet heller elendig på flyturen.

Etter hvert var det tid for å reise til Vest-Mongolia, noe vi alle hadde sett frem til. Ryktene sier at det er dette som er det ”ekte” Mongolia, og vi må si oss enige i det. Lite slår sauekjøtt, melkete og diverse mongolske spesialiteter. Nevnte jeg gjæret hestemelk? Men når dette er det en får servert flere dager i strekk, er det ikke rart å lengte etter brunost og knekkebrød. Da 1,5 uke i Ulgii og Khovd var over, var det bare å komme seg trygt tilbake til UB. Kanskje lettere sagt en gjort når flyselskapet heter Hunnu Air og flyet er kombinert passasjer- og syketransport. Men det gikk heldigvis bedre enn fryktet.

Oppholdet i Mongolia ble avsluttet med noen roligere dager i hovedstaden, før det var tid for å innta en av verdens største byer. Beijing var virkelig noe for seg selv, og en må først ha vært der for å forstå hvor stor byen faktisk er. Men det var alt i alt en verdig avslutning på en herlig tur.

MK139

Hvordan opplevde du turen?

På forhånd var jeg ganske spent på hvordan turen ville bli. Hva ville møte oss i land så langt borte? Egentlig var forventningene blandede. Derfor er det utrolig gledelig å kunne si at turen leverte så til de grader. Mye av dette er takket være den fantastiske gjengen jeg fikk lov til å reise på tur sammen med. Når været i tillegg viste seg fra sin beste side så å si hele turen, blå himmel og sol, så bidrar det med sitt for å skape god stemning. Så får det heller være at det faktisk snødde (!) i Beijing den siste dagen.

Har du noen høydepunkter:

Turens høydepunkter? Ja, hva skal en si? I bunn og grunn gikk vi fra det ene høydepunktet til det andre, så å trekke frem noen vil kanskje være et hån mot andre gylne øyeblikk. Likevel har jeg prøvd iherdig å sortere i minnene for å finne gullkornene. Jeg håper at resten av gjengen kan være noenlunde samstemte i mine betraktninger.

I Mongolia fikk vi både stifte bekjentskap med arbeidet utsendingene driver og lokale troende, og vi fikk være skikkelige turister. Høydepunktene fra et åndelig perspektiv er flere. Men særlig det å besøke menigheter og treffe trossøsken, selv om det var begrenset hva vi forstod, står høyt oppe på lista. Kanskje ikke et høydepunkt i så måte, men det må også nevnes at vi måtte trekke for vinduene en gang da vi skulle be. Et sterkt minne som viser hvilke forhold mange kristne lever under.

Fra et turist-perspektiv er det mange ting som utmerker seg. Den mongolske kulturen er noe for seg selv, og for oss nordmenn er det ikke en overdrivelse å si at det var et realt kultursjokk. Trafikkregler eksisterer så å si ikke og køkultur finnes heller ikke. Det topper seg når en støter på en totalt ulik definisjon av tid. Og hva er vedlikehold? Men når vi får mulighet til å overnatte i ger, tradisjonelt mongolsk nomadetelt, og besøke en ørnejeger og dra på ridetur med hest og ørn, blir inntrykket straks mye bedre.

I Kina var vi ”bare” turister. Selvsagt må jeg trekke frem den kinesiske mur og den forbudte by her. Et halsbrekkende akrobatikkshow og en betraktelig høyere matstandard enn Mongolia må også trekkes frem. Imidlertid var det kanskje vi selv som var den største turistattraksjonen, i alle fall for en rekke kinesere som knapt har sett høye, vestlige mennesker og som bare måtte fotografere oss!

MK46

Hva vil du ta med meg videre:

Jeg vil definitivt huske denne turen for resten av livet. Det er umulig å ikke bli forandret på en eller annen måte etter å ha fått så mange inntrykk og opplevelser. For meg var særlig møtet med de lokale kristne i Mongolia noe som ble en real øyeåpner for det som er virkeligheten til veldig mange søsken i Kristus. Jeg fikk tent et ønske om å være mer med i bønn for kristne i andre deler av verden. I tillegg fikk jeg viktige perspektiver på hvor privilegerte vi faktisk er som bor i et av aller verdens beste land. Jeg har dessuten fått erfart at Asia er utrolig spennende og mangfoldig, og jeg skal definitivt tilbake til denne verdensdelen en gang i fremtiden.

  • april 17, 2018